16. Da de hørte alle disse ord, så de forskrekket på hverandre og sa: «Vi må si fra til kongen om dette.»
17. Til Baruk sa de: «Fortell oss hvordan du kom til å skrive ned alt dette. Var det han som dikterte?»
18. Baruk svarte: «Jeremia dikterte alle disse ordene til meg, og jeg skrev dem ned i bokrullen med blekk.»
19. Da sa stormennene til Baruk: «Gå og gjem dere, du og Jeremia, og ingen må få vite hvor dere er.»
20. Så gjemte de bokrullen i rommet til statsskriveren Elisjama og gikk inn i slottsgården til kongen. Og de fortalte ham alt sammen.
21. Kongen sendte da Jehudi av sted for å hente bokrullen. Jehudi tok den fra statsskriveren Elisjamas rom og leste den opp for kongen, mens alle stormennene stod omkring og hørte på.
22. Kongen oppholdt seg i vinterhuset, for det var i den niende måneden, og ilden brant i fyrfatet foran ham.
23. Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, tok kongen og skar dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet. Det fortsatte han med til hele bokrullen hadde brent opp.
24. Men verken kongen eller noen av hans menn som hørte disse ord, ble så forskrekket at de flerret klærne sine.
25. Elnatan, Delaja og Gemarja bad kongen inntrengende at han ikke måtte brenne opp bokrullen, men han hørte ikke på dem.
26. Siden gav kongen Jerakme’el, kongens sønn, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abde’els sønn, ordre om å gripe skriveren Baruk og profeten Jeremia. Men da hadde Herren skjult dem.
27. Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene Baruk skrev ned etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
28. Ta nå en annen bokrull og skriv i den de samme ordene som stod i den forrige rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente opp.
29. Til Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du brente opp denne bokrullen og spurte: «Hvorfor skrev du der at babylonerkongen skal komme og ødelegge dette landet og utrydde både folk og fe?»