14. «Når sju år er gått, skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du gi ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
15. Nå hadde dere vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å kunngjøre at enhver skulle frigi den landsmann han holdt som trell; dere gjorde en avtale om det i mitt nærvær, i det huset som bærer mitt navn.
16. Men så snudde dere om og vanæret mitt navn da dere tok tilbake de treller eller trellkvinner dere hadde gitt fri, og tvang dem til trelldom igjen.
17. Derfor sier Herren: Fordi dere ikke ville høre på meg og lyse ut frigivelse for frende og landsmann, lyser jeg ut frigivelse for dere, sier Herren. Dere skal frigis til sverd, pest og hunger, og jeg vil gjøre dere til et skremmebilde for alle riker på jorden.
18. De menn som brøt min pakt og ikke oppfylte vilkårene for den avtalen de gjorde for mitt åsyn, med dem gjør jeg som med den kalven de skar i to så de kunne gå mellom stykkene.
19. Høvdingene i Juda og Jerusalem, hoffmennene og prestene og alt folket i landet som gikk mellom stykkene av kalven,
20. gir jeg i hendene på deres fiender og på folk som står dem etter livet. Likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og for dyrene på marken.
21. Juda-kongen Sidkia og høvdingene hans gir jeg i hendene på deres fiender, folk som står dem etter livet. Jeg overgir dem til babylonerkongens hær, som nå har dratt bort fra dere.
22. Se, jeg gir min befaling, lyder ordet fra Herren, og fører dem tilbake til denne byen. De skal gå til angrep på den, innta den og brenne den opp. Og byene i Juda gjør jeg til en ørken der ingen kan bo.