1. Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren, da babylonerkongen Nebukadnesar og hele hans hær, sammen med alle riker på jorden som stod under hans herredømme, og alle folkeslag førte krig mot Jerusalem og alle byene der omkring:
2. Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Juda-kongen Sidkia. Du skal si til ham at Herren sier: Nå gir jeg denne byen i babylonerkongens vold, og han skal brenne den opp.
3. Du skal ikke slippe ut av hans hånd, men gripes og overgis til ham. Du skal se babylonerkongen i øynene og tale øye til øye med ham, og til Babylon skal du komme.
4. Men hør nå Herrens ord, Sidkia, du som er konge i Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke falle for sverd,
5. men dø i fred. Og likesom de tente ild til ære for dine forfedre, som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er mine ord, sier Herren.
6. Alt dette talte profeten Jeremia til Juda-kongen Sidkia i Jerusalem,
7. mens babylonerkongens hær angrep Jerusalem og de andre byene som var igjen i Juda: Lakisj og Aseka. Det var de eneste befestede byer som var igjen i Juda.
8. Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde gjort en avtale med hele befolkningen i Jerusalem om å utlyse frigivelse av treller.
9. Enhver som hadde en hebraisk trell eller trellkvinne, skulle gi dem fri; ingen skulle holde sin judeiske landsmann i trelldom.
10. Alle høvdingene og hver mann av folket som var med på avtalen, overholdt den og satte sin trell eller trellkvinne i frihet, så de slapp å tjene dem lenger. De adlød og lot dem gå.
11. Men siden snudde de om; trellene og trellkvinnene som de hadde frigitt, tok de tilbake og tvang dem til trelldom igjen.
12. Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
13. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet pakt med fedrene deres den gang jeg førte dem ut av Egypt, ut av trellehuset. Da sa jeg:
14. «Når sju år er gått, skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du gi ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
15. Nå hadde dere vendt om og gjort det som er rett i mine øyne, ved å kunngjøre at enhver skulle frigi den landsmann han holdt som trell; dere gjorde en avtale om det i mitt nærvær, i det huset som bærer mitt navn.
16. Men så snudde dere om og vanæret mitt navn da dere tok tilbake de treller eller trellkvinner dere hadde gitt fri, og tvang dem til trelldom igjen.