35. De bygde offerhauger for Ba’al i Ben-Hinnom-dalen, for å ofre sine sønner og døtre til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, og det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og på den måten lokke Juda til synd.
36. Men nå sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i babylonerkongens hånd som følge av sverd, hunger og pest:
37. Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt.
38. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
39. Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere.
40. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg.
41. Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet.
42. For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem.
43. Folk skal igjen kjøpe jord i dette landet som dere sier er blitt en ørken, uten mennesker og dyr, et land overgitt i kaldeernes vold.
44. De skal kjøpe jordstykker for penger, skrive kjøpekontrakter og forsegle dem og få vitner til å bekrefte kjøpet. Slik skal det være i Benjamin-landet, i området rundt Jerusalem og i byene i Juda, i fjell-landet, Sjefela og Negev. For jeg vender deres lagnad, lyder ordet fra Herren.