3. Der hadde Juda-kongen Sidkia satt ham inn med disse ord: «Hvorfor driver du og profeterer: Så sier Herren: Jeg overgir denne byen i babylonerkongens vold, og han skal innta den.
4. Og Sidkia, kongen i Juda, skal ikke slippe unna kaldeerne, men overgis i babylonerkongens hånd. Han skal tale med ham ansikt til ansikt og øye til øye.
5. Kongen skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være inntil jeg tar meg av ham, sier Herren. Når dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha lykken med dere.»
6. Jeremia sa: Herrens ord kom til meg, og det lød så:
7. Hanamel, sønn av din farbror Sjallum, kommer til deg og sier: «Kjøp det jordstykket jeg har i Anatot. For du har rett til å løse det inn og kjøpe det.»
8. Og som Herren hadde sagt, kom min fetter Hanamel til meg i vaktgården og sa: «Kjøp det jordstykket jeg har i Anatot i Benjamin-landet. For du har odelsretten og innløsningsretten. Du må kjøpe det.»Da skjønte jeg at det var et ord fra Herren.
9. Derfor kjøpte jeg jordstykket av min fetter Hanamel i Anatot og gav ham pengene; det var sytten sekel sølv.
10. Jeg skrev en kontrakt, forseglet den og fikk vitner til å bekrefte den, og så veide jeg opp sølvet i skålvekt, alt i samsvar med lov og vedtekt.
11. Siden tok jeg kjøpekontrakten, både den delen som var forseglet, og den som var åpen,
12. og gav den til Baruk, sønn av Neria, Maksejas sønn, i nærvær av min fetter Hanamel, vitnene som undertegnet kjøpekontrakten, og alle de judeerne som holdt til i vaktgården.
13. Mens de var til stede, gav jeg Baruk dette oppdrag:
14. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ta disse brevene, denne kjøpekontrakten, både den delen som er forseglet, og den som er åpen, og legg dem i en leirkrukke, så de kan holde seg lenge.
15. For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de kjøpe hus og jorder og vingårder her i landet.
16. Da jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, Nerias sønn, bad jeg til Gud og sa:
17. Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.
18. Du viser miskunn i tusen ledd og lar straffen for fedrenes synd ramme deres etterkommere. Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud!