26. Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
27. Jeg er Herren, alle skapningers Gud. Skulle noe være umulig for meg?
28. Derfor, sier Herren, gir jeg denne byen i kaldeernes vold, i hendene på babylonerkongen Nebukadnesar, og han skal innta den.
29. Kaldeerne som angriper byen, skal komme inn og sette ild på den. De skal brenne opp alle husene hvor folk ofret på takene til Ba’al og øste ut drikkoffer for andre guder og således vakte min harme.
30. For helt fra ungdommen av har israelittene og judeerne bare gjort det som er ondt i mine øyne. Ja, israelittene vekker stadig min harme med bildene de har laget, sier Herren.
31. Denne byen har gjort meg vred og harm, helt fra den tid de bygde den og fram til i dag. Jeg vil ha den bort fra mitt åsyn;
32. for israelittene og judeerne har gjort så mye ondt og vakt min harme, både de og deres konger og høvdinger, deres prester og profeter, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.
33. De snudde ryggen til meg, ikke ansiktet, og enda jeg lærte dem opp både sent og tidlig, ville de ikke høre på meg og tok ikke lærdom av det.
34. Men de satte opp sine avskyelige gudebilder i huset som bærer mitt navn, og gjorde det således urent.
35. De bygde offerhauger for Ba’al i Ben-Hinnom-dalen, for å ofre sine sønner og døtre til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, og det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og på den måten lokke Juda til synd.
36. Men nå sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i babylonerkongens hånd som følge av sverd, hunger og pest:
37. Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt.