7. Så sier Herren:Bryt ut i jubel og glede ¬over Jakob,og rop av fryd over hamsom er høvding blant folkene!La lovsangen lyde og si:«Herren har frelst sitt folk,det som er igjen av Israel.»
8. Jeg fører dem tilbake ¬fra landet i nord,jeg samler dem ¬fra jordens ytterste ende.Blant dem er det ¬både blinde og halte,ja, svangre ¬og fødende kvinner med;de vender tilbake ¬i store flokker.
9. Gråtende kommer de, ¬med ydmyk bønn;jeg leder og fører demtil bekker med rennende vann,på jevn vei, der de ikke snubler.Jeg viser meg som far for Israel,Efraim er min førstefødte sønn.
10. Folkeslag, hør Herrens ord!Forkynn det til fjerne kyster ¬og si:Han som spredte Israel,samler og vokter detsom gjeteren vokter sin flokk.
11. For Herren har fridd Jakob utog løst ham ut ¬av overmannens vold.
12. De kommer med jubelrop ¬til Sion-fjellet,de stråler av glede ¬over Herrens gode gaver:korn og vin og olje,sauer, geiter og okser.Selv skal de være ¬som en vannrik hageog ikke lenger lide nød.
13. Da skal pikene danse av gledeog gamle menn glede seg ¬med de unge.Jeg vender deres sorg til fryd,og trøster og gleder dem ¬som sørget.
14. Jeg lar prestene få rikelig ¬med fete retterog metter mitt folk ¬med gode gaver,lyder ordet fra Herren.
15. Så sier Herren:Hør, det lyder klagerop i Rama,det er noen som gråter sårt.Rakel gråter over sine barnog vil ikke la seg trøste,fordi de er borte.
16. Så sier Herren:Hold opp med å gråte,tørk tårene fra dine øyne!Du skal få lønn for ditt strev, ¬sier Herren,de skal komme hjem ¬fra fiendeland.
17. Det er håp for din fremtid, ¬sier Herren,barna skal vende hjem ¬til sitt land.
18. Jeg har hørt ¬hvordan Efraim klager:Du har tuktet meg, ¬ja, jeg ble tuktetlik en kalv som ikke er temmet.Omvend meg du, ¬så jeg vender om!For du, Herre, er min Gud.
19. Etter at jeg har vendt meg bort,angrer jeg,og siden jeg har fått ¬større innsikt,slår jeg meg for brystet.Beskjemmet og skamfull ¬må jeg bøtefor min ungdoms ¬skamløse ferd.
20. Er Efraim min dyrebare sønnog mitt kjæreste barn?Så ofte jeg taler imot ham,må jeg tenke på ham ¬med velvilje.Derfor slår mitt hjerte ¬i medynk med ham,jeg må forbarme meg ¬over ham,lyder ordet fra Herren.
21. Reis varder som viser vei,sett opp merkesteiner for deg!Legg nøye merke ¬til den veien du gikk!Vend tilbake, Israel, ¬du unge jomfru,kom hjem igjen til byene dine!
22. Hvor lenge vil du snu deg ¬hit og dit,du frafalne datter?Nå vil Herren skape noe nytt ¬i landet;da kan en kvinne ¬verge en mann.
23. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si i Juda og i byene der, når jeg vender deres lagnad: «Herren velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.»
24. Folket i Juda og i alle byene skal bo sammen der, både bønder og gjetere som streifer omkring.
25. Jeg lar den som er utmattet, drikke seg utørst og metter alle som lider nød.
26. Ved dette våknet jeg og så meg omkring. Søvnen hadde gjort meg godt.
27. Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg både i Israel og Juda sår ut en sæd av mennesker og dyr.