3. Langt bortefra viste Herren seg ¬for dem: Med evig kjærlighet ¬har jeg elsket deg,derfor lar jeg min miskunn ¬mot deg vare.
4. Enda en gang ¬vil jeg bygge deg,ja, du skal bygges opp igjen,Israel, du unge jomfru.Igjen skal du pryde deg ¬med håndtrommerog gå ut i dansen med de glade.
5. Igjen skal du plante vingårderpå fjellene i Samaria,og de som planter, ¬skal selv nyte frukten.
6. Ja, det kommer en dagda vaktmenn skal rope ¬på Efraim-fjellet:Kom, la oss dra opp til Sion,til Herren vår Gud.
7. Så sier Herren:Bryt ut i jubel og glede ¬over Jakob,og rop av fryd over hamsom er høvding blant folkene!La lovsangen lyde og si:«Herren har frelst sitt folk,det som er igjen av Israel.»
8. Jeg fører dem tilbake ¬fra landet i nord,jeg samler dem ¬fra jordens ytterste ende.Blant dem er det ¬både blinde og halte,ja, svangre ¬og fødende kvinner med;de vender tilbake ¬i store flokker.
9. Gråtende kommer de, ¬med ydmyk bønn;jeg leder og fører demtil bekker med rennende vann,på jevn vei, der de ikke snubler.Jeg viser meg som far for Israel,Efraim er min førstefødte sønn.
10. Folkeslag, hør Herrens ord!Forkynn det til fjerne kyster ¬og si:Han som spredte Israel,samler og vokter detsom gjeteren vokter sin flokk.
11. For Herren har fridd Jakob utog løst ham ut ¬av overmannens vold.
12. De kommer med jubelrop ¬til Sion-fjellet,de stråler av glede ¬over Herrens gode gaver:korn og vin og olje,sauer, geiter og okser.Selv skal de være ¬som en vannrik hageog ikke lenger lide nød.
13. Da skal pikene danse av gledeog gamle menn glede seg ¬med de unge.Jeg vender deres sorg til fryd,og trøster og gleder dem ¬som sørget.
14. Jeg lar prestene få rikelig ¬med fete retterog metter mitt folk ¬med gode gaver,lyder ordet fra Herren.
15. Så sier Herren:Hør, det lyder klagerop i Rama,det er noen som gråter sårt.Rakel gråter over sine barnog vil ikke la seg trøste,fordi de er borte.
16. Så sier Herren:Hold opp med å gråte,tørk tårene fra dine øyne!Du skal få lønn for ditt strev, ¬sier Herren,de skal komme hjem ¬fra fiendeland.
17. Det er håp for din fremtid, ¬sier Herren,barna skal vende hjem ¬til sitt land.
18. Jeg har hørt ¬hvordan Efraim klager:Du har tuktet meg, ¬ja, jeg ble tuktetlik en kalv som ikke er temmet.Omvend meg du, ¬så jeg vender om!For du, Herre, er min Gud.