20. Er Efraim min dyrebare sønnog mitt kjæreste barn?Så ofte jeg taler imot ham,må jeg tenke på ham ¬med velvilje.Derfor slår mitt hjerte ¬i medynk med ham,jeg må forbarme meg ¬over ham,lyder ordet fra Herren.
21. Reis varder som viser vei,sett opp merkesteiner for deg!Legg nøye merke ¬til den veien du gikk!Vend tilbake, Israel, ¬du unge jomfru,kom hjem igjen til byene dine!
22. Hvor lenge vil du snu deg ¬hit og dit,du frafalne datter?Nå vil Herren skape noe nytt ¬i landet;da kan en kvinne ¬verge en mann.
23. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si i Juda og i byene der, når jeg vender deres lagnad: «Herren velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.»
24. Folket i Juda og i alle byene skal bo sammen der, både bønder og gjetere som streifer omkring.
25. Jeg lar den som er utmattet, drikke seg utørst og metter alle som lider nød.
26. Ved dette våknet jeg og så meg omkring. Søvnen hadde gjort meg godt.
27. Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg både i Israel og Juda sår ut en sæd av mennesker og dyr.
28. Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren.