14. Jeg lar prestene få rikelig ¬med fete retterog metter mitt folk ¬med gode gaver,lyder ordet fra Herren.
15. Så sier Herren:Hør, det lyder klagerop i Rama,det er noen som gråter sårt.Rakel gråter over sine barnog vil ikke la seg trøste,fordi de er borte.
16. Så sier Herren:Hold opp med å gråte,tørk tårene fra dine øyne!Du skal få lønn for ditt strev, ¬sier Herren,de skal komme hjem ¬fra fiendeland.
17. Det er håp for din fremtid, ¬sier Herren,barna skal vende hjem ¬til sitt land.
18. Jeg har hørt ¬hvordan Efraim klager:Du har tuktet meg, ¬ja, jeg ble tuktetlik en kalv som ikke er temmet.Omvend meg du, ¬så jeg vender om!For du, Herre, er min Gud.
19. Etter at jeg har vendt meg bort,angrer jeg,og siden jeg har fått ¬større innsikt,slår jeg meg for brystet.Beskjemmet og skamfull ¬må jeg bøtefor min ungdoms ¬skamløse ferd.
20. Er Efraim min dyrebare sønnog mitt kjæreste barn?Så ofte jeg taler imot ham,må jeg tenke på ham ¬med velvilje.Derfor slår mitt hjerte ¬i medynk med ham,jeg må forbarme meg ¬over ham,lyder ordet fra Herren.
21. Reis varder som viser vei,sett opp merkesteiner for deg!Legg nøye merke ¬til den veien du gikk!Vend tilbake, Israel, ¬du unge jomfru,kom hjem igjen til byene dine!