1. På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk.
2. Så sier Herren:Det folk ¬som slapp unna sverdet,har funnet nåde i ørkenen.Israel skal dra av sted ¬og finne ro.
3. Langt bortefra viste Herren seg ¬for dem: Med evig kjærlighet ¬har jeg elsket deg,derfor lar jeg min miskunn ¬mot deg vare.
4. Enda en gang ¬vil jeg bygge deg,ja, du skal bygges opp igjen,Israel, du unge jomfru.Igjen skal du pryde deg ¬med håndtrommerog gå ut i dansen med de glade.
5. Igjen skal du plante vingårderpå fjellene i Samaria,og de som planter, ¬skal selv nyte frukten.
6. Ja, det kommer en dagda vaktmenn skal rope ¬på Efraim-fjellet:Kom, la oss dra opp til Sion,til Herren vår Gud.
7. Så sier Herren:Bryt ut i jubel og glede ¬over Jakob,og rop av fryd over hamsom er høvding blant folkene!La lovsangen lyde og si:«Herren har frelst sitt folk,det som er igjen av Israel.»
8. Jeg fører dem tilbake ¬fra landet i nord,jeg samler dem ¬fra jordens ytterste ende.Blant dem er det ¬både blinde og halte,ja, svangre ¬og fødende kvinner med;de vender tilbake ¬i store flokker.
9. Gråtende kommer de, ¬med ydmyk bønn;jeg leder og fører demtil bekker med rennende vann,på jevn vei, der de ikke snubler.Jeg viser meg som far for Israel,Efraim er min førstefødte sønn.
10. Folkeslag, hør Herrens ord!Forkynn det til fjerne kyster ¬og si:Han som spredte Israel,samler og vokter detsom gjeteren vokter sin flokk.
11. For Herren har fridd Jakob utog løst ham ut ¬av overmannens vold.