10. Frykt ikke, Jakob, min tjener,mist ikke motet, Israel,lyder ordet fra Herren.For jeg berger deg ¬fra fjerne land,og ætten din fra det landethvor den er i fangenskap.Jakob skal få ro igjen ¬og leve trygt,og ingen skal skremme ham.
11. For jeg er med deg, ¬sier Herren,og jeg vil frelse deg.Jeg gjør ende ¬på alle de folkeslagsom jeg har spredt deg iblant;men deg gjør jeg ikke ende på.Jeg tukter deg bare med måte,men lar deg ikke helt ¬slippe straff.
12. Så sier Herren:Ubotelig er din skade,ulegelig ditt sår.
13. Ingen fører din sak.Det er ikke legedom ¬for ditt verkesår,huden vil ikke gro over det.
14. Alle dine elskere ¬har glemt deg,de spør ikke lenger etter deg.Som en fiende har jeg slått deg,og nådeløst har jeg tuktet deg;for din skyld var storog dine synder mange.
15. Hvorfor klager du ¬over din skade,over din smerte ¬som ikke kan lindres?Fordi din skyld er storog dine synder mange,har jeg gjort dette mot deg.
16. Men alle som slukte deg,de skal selv bli slukt,alle dine fiendermå gå i fangenskap.Og de som plyndret deg,skal bli plyndret selv,alle som ranet deg, ¬gir jeg til rov.
17. Jeg lar sårene dine groog leger de slag du har fått, ¬sier Herren,du som ble kalt den forstøtte,Sion, som ingen spurte etter ¬mer.
18. Så sier Herren:Se, jeg vil reise opp igjen ¬Jakobs teltog forbarme meg ¬over hans boliger.Hver by skal bygges ¬på sin ruinhaug,hver borg skal stå ¬på sitt rette sted.
19. Derfra skal lovsangen stigeog lyden av folk ¬som skjemter og ler.Jeg lar dem øke, ¬de skal ikke minke,jeg gir dem ære, ¬de skal ikke foraktes.
20. Jakobs sønner skal væreslik som de var i gammel tid,deres menighet skal bestå ¬for mitt ansikt.Jeg vil straffe alle ¬som plaget dem.
21. Deres høvding skal være ¬en av deres egne,deres hersker skal utgå ¬fra dem selv.Jeg lar ham komme ¬og tre fram for meg.For hvem vil ellers våge livetved å nærme seg meg? ¬sier Herren.
22. Og så skal dere være mitt folk,og jeg vil være deres Gud.
23. Nå bryter harmen ut ¬som et Herrens vær,en virvelstorm farer av stedog virvler ¬mot de ugudeliges hoder.
24. Herrens flammende vrede ¬legger seg ikkefør han har satt i verk ¬og fullførtdet han hadde tenkt å gjøre.Til sist, i dager som kommer,skal dere skjønne dette helt.