10. Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babylonia, skal jeg se til dere. Jeg vil gjøre det jeg har lovt, og føre dere tilbake til dette sted.
11. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
12. Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere.
13. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte,
14. lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende lagnaden for dere og samle dere fra alle de folk og steder som jeg har drevet dere bort til, lyder ordet fra Herren. Og jeg vil la dere komme tilbake til det stedet jeg førte dere bort ifra.
15. Dere sier: «Herren har latt det fremstå profeter blant oss i Babylonia.»
16. Så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om alt folket som bor i denne byen, frendene deres som ikke måtte gå i landflyktighet sammen med dere,
17. ja, så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg sender sverd, hunger og pest mot dem og gjør dem lik sprukne fikener, som er så dårlige at de ikke kan spises.
18. Jeg forfølger dem med sverdet, hungeren og pesten og gjør dem til et skremmebilde for alle riker på jorden, til forbannelse, skremsel, spott og vanære blant alle de folkene jeg har drevet dem bort til,
19. fordi de ikke ville adlyde mine ord, sier Herren. Enda jeg sendte mine tjenere profetene til dem både sent og tidlig, ville de ikke høre, lyder ordet fra Herren.
20. Men alle dere bortførte, som jeg sendte fra Jerusalem til Babylonia, hør nå Herrens ord!
21. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om Akab, Kolajas sønn, og om Sidkia, Ma’asejas sønn, som spår løgn for dere i mitt navn: Jeg overgir dem i babylonerkongen Nebukadnesars vold, og han skal drepe dem for øynene på dere.
22. Deres navn skal bli brukt av alle de bortførte fra Juda som er i Babylonia, når de vil forbanne noen. Da skal de si: «Måtte Herren gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som babylonerkongen stekte på bålet!»
23. For de gjorde en skjenselsdåd i Israel da de drev hor med sine landsmenns koner og talte løgnaktige ord i mitt navn; det hadde jeg ikke gitt dem påbud om. Jeg vet det og kan vitne om det, lyder ordet fra Herren.
24. Til Sjemaja fra Neklam skal du si: