12. Til Juda-kongen Sidkia sa jeg det samme: Bøy nakken under babylonerkongens åk og tjen ham og hans folk, så skal dere få leve.
13. Hvorfor vil du og ditt folk dø for sverd, hunger og pest? Slik har jo Herren truet med å straffe hvert folk som ikke vil tjene kongen i Babylonia.
14. Hør ikke på profetene som sier: «Dere skal ikke komme til å trelle for babylonerkongen.» Det er løgn det de spår dere.
15. For jeg har ikke sendt dem, lyder ordet fra Herren. De spår løgn i mitt navn, for at jeg skal drive dere bort og la dere gå til grunne sammen med profetene som spådde for dere.
16. Til prestene og hele folket her sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på profetene når de spår for dere og sier: «De hellige kar fra Herrens hus skal nå snart føres tilbake fra Babylon.» For det er løgn det de spår.
17. Hør ikke på dem, men tjen babylonerkongen, så skal dere få leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
18. Men er de virkelig profeter, er Herrens ord med dem, så la dem be inderlig til Herren, Allhærs Gud, at de kar som ennå er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og ellers i Jerusalem, ikke må komme til Babylon.
19. For så sier Herren, Allhærs Gud, om søylene, bronsehavet, understellene og de andre tingene som er igjen her i byen,
20. og som babylonerkongen Nebukadnesar ikke tok med seg da han førte Juda-kongen Jekonja, Jojakims sønn, som fange fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem,
21. ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om de kar som er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og ellers i Jerusalem:
22. Til Babylon skal de føres, og der skal de være helt til den dagen jeg tar meg av dem, lyder ordet fra Herren. Da henter jeg dem og fører dem tilbake til dette sted.