1. Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia.
2. Og profeten Jeremia bar ordet fram for hele folket i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem. Han sa:
3. I tjuetre år, fra det trettende året Josjia, Amons sønn, var konge i Juda, og til denne dag, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere både sent og tidlig. Men dere ville ikke høre.
4. Gang på gang sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere. Men dere ville ikke høre og vendte ikke øret til for å høre.
5. De sa: Dere må alle vende om fra deres onde ferd og onde gjerninger, så skal dere evig og alltid få bo på den jord som Herren gav dere og deres fedre.
6. Hold dere ikke til andre guder. Dere må ikke dyrke dem og ikke kaste dere ned for dem. Vekk ikke min harme ved å lage dere gudebilder, så skal jeg ikke skade dere.
7. Men dere ville ikke høre på meg, lyder ordet fra Herren. Dere vakte min harme ved bildene dere laget, til skade for dere selv.
8. Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke hørte på mine ord,
9. sender jeg nå bud og henter alle folkestammene fra nord og babylonerkongen Nebukadnesar, min tjener, sier Herren. Jeg lar dem komme over dette landet og alle som bor i det, og over alle folkestammene i nord. Jeg slår dem med bann og gjør dem til skremsel og spott og til evig vanære.
10. Jeg gjør slutt på rop av fryd og glede blant dem, på rop av brudgom og brud, på lyden av håndkvern og lyset fra lamper.
11. Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.
12. Men når sytti år er omme, vil jeg kreve kongen i Babylonia og hele folket der til regnskap for deres misgjerning, lyder ordet fra Herren. Kaldeernes land vil jeg også straffe, og jeg gjør det til ørken for alltid.
13. Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det – alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene.
14. For også de må trelle under mektige folk og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for deres ferd og deres gjerninger.
15. Således talte Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette beger med min vredes vin ut av min hånd og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det.
16. De skal drikke og rave og rase på grunn av sverdet som jeg sender iblant dem.
17. Da tok jeg begeret fra Herrens hånd og lot alle folkene han sendte meg til, drikke av det: