27. Med drømmene som de forteller hverandre, tenker de å få mitt folk til å glemme meg, likesom fedrene deres glemte mitt navn og dyrket Ba’al.
28. Den profet som har en drøm, kan fortelle drømmen; men den som har mitt ord, skal i sannhet tale mitt ord.Hva har halmen til felles ¬med kornet?lyder ordet fra Herren.
29. Mitt ord, er ikke det som en ild,lik en slegge som knuser fjell? ¬sier Herren.
30. Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre.
31. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid.
32. Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren.
33. Når dette folket eller en profet eller prest spør deg hvilke tunge domsord du bærer fram fra Herren, skal du svare dem: «Det er dere som er en byrde for meg, men jeg vil kaste dere av,» lyder ordet fra Herren.
34. Om presten, profeten eller noen av folket sier «Herrens domsord», da krever jeg mannen og hans ætt til regnskap.
35. Nei, så skal dere si til hverandre når dere snakker sammen om dette: «Hva svarer Herren?» eller «Hva sier Herren?»
36. Men «Herrens domsord» skal dere aldri nevne mer. Når noen sier det, blir ordet en byrde for ham selv. For da fordreier dere ordet fra den levende Gud, Herren, Allhærs Gud, som er vår Gud.
37. Du skal altså si til profeten: «Hva svarer Herren deg?» eller «Hva sier Herren?»
38. Men bruker dere uttrykket «Herrens domsord», sier Herren: Fordi dere bruker uttrykket «Herrens domsord», enda jeg har sendt bud og sagt at dere ikke må tale slik,
39. løfter jeg dere opp og kaster dere fra meg, både dere og den byen jeg gav dere og fedrene deres.