19. Nå bryter harmen ut ¬som et Herrens vær,en virvelstorm farer av stedog virvler ¬mot de ugudeliges hoder.
20. Herrens vrede legger seg ikkefør han har satt i verk ¬og fullførtde planer han hadde i sinne.Til sist, i dager som kommer,skal dere skjønne dette helt.
21. Jeg har ikke sendt profetene,og likevel løper de;jeg har ikke talt til dem,og likevel opptrer de ¬som profeter.
22. Men hadde de vært med ¬i mitt råd,kunne de ha forkynt mine ord ¬for mitt folkog fått det til å vende omfra sin onde ferd og sine ¬onde gjerninger.
23. Er jeg en gud som bare er nær, ¬sier Herren,og ikke en gud langt borte?
24. Kan noen skjule seg ¬på hemmelige steder,så jeg ikke ser ham? ¬sier Herren.Fyller ikke jeg ¬både himmel og jord?lyder ordet fra Herren.
25. Jeg har hørt hva de sier, de profetene som spår løgn i mitt navn. «Jeg har drømt, jeg har drømt,» sier de.
26. Hvor lenge skal de tenke slik, disse profetene som spår løgn og forkynner sine svikefulle påfunn?
27. Med drømmene som de forteller hverandre, tenker de å få mitt folk til å glemme meg, likesom fedrene deres glemte mitt navn og dyrket Ba’al.
28. Den profet som har en drøm, kan fortelle drømmen; men den som har mitt ord, skal i sannhet tale mitt ord.Hva har halmen til felles ¬med kornet?lyder ordet fra Herren.
29. Mitt ord, er ikke det som en ild,lik en slegge som knuser fjell? ¬sier Herren.
30. Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre.
31. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid.