22. Stormen skal føre bort ¬alle dine hyrder,dine elskere skal føres bort ¬som fanger.Da blir du til spott og skamfor alt det onde du har gjort.
23. Du som holder til på Libanonog har rede i sedertrærne,hvor du stønner ¬når veene kommer over deg,og du gripes av angst ¬som en fødende kvinne.
24. Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Om Juda-kongen Konja, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive den av.
25. Jeg overgir deg til dem som står deg etter livet og som du gruer for, til babylonerkongen Nebukadnesar og kaldeerne.
26. Både deg og din mor som fødte deg, kaster jeg bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
27. Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til.
28. Er da denne mannen Konjaet foraktet kar som skal knuses,et redskap ¬som ingen bryr seg om?Hvorfor er han og hans ætt ¬kastet langt av sted,slengt bort til et land ¬de ikke kjenner?
29. Land, land, land, ¬hør Herrens ord!
30. Så sier Herren:Skriv denne mannen opp ¬som barnløs,en mann som ikke har hatt hell ¬i livet.Ingen av hans ætt ¬skal få den lykkeå sitte på Davids troneog atter herske over Juda.