11. For så sier Herren om Juda-kongen Sjallum, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia:Han som drog bort ¬fra dette sted,skal aldri vende tilbake.
12. For han skal dø på det stedetde førte ham bort til som fange;og dette landet ¬skal han aldri mer få se.
13. Ve ham som bygger sitt hus ¬med urett,sine høysaler ¬med urettferdighet,han som lar sin landsmanntrelle uten noen betalingog ikke gir ham den lønn ¬han skal ha.
14. Han sier: «Jeg vil bygge ¬et romslig husmed luftige saler ¬i overetasjen.»Så hogger han ut vinduer,kler huset med sedertre ¬og maler det rødt.
15. Er det slik du viser deg ¬som kongeat du glimrer med sedertre?Din far hadde også mat ¬og drikke,men samtidig gjorde han rett ¬og rettferd,og da gikk det godt for ham.
16. Han sørget for at arme ¬og fattigefikk sin rett ¬– og det gikk ham vel.Er ikke det å ha kjennskap ¬til meg?lyder ordet fra Herren.
17. Men du har ikke syn og sansfor annet enn egen vinning.Du lar gjerne blodet ¬av uskyldige flyte,du bruker vold ¬og mishandling.
18. Derfor sier Herren så om Juda-kongen Jojakim, Josjias sønn: Ingen skal sørge over ham ¬og si:«Å ve, min bror! ¬Å ve, min søster!»De skal ikke klage over ham ¬og si:«Å ve, herre! Å ve, majestet!»
19. Han skal få gravferd ¬som et esel;han skal slepes og slenges bort,langt utenfor Jerusalems ¬porter.
20. Stig opp på Libanon og rop,la røsten runge i Basan,skrik ut fra Abarim-fjellene,for alle dine kjære er knust.
21. Jeg talte til deg ¬den gang du var trygg,men du sa: «Jeg vil ikke høre.»Det var din vane ¬fra ungdommen avat du ikke ville adlyde meg.
22. Stormen skal føre bort ¬alle dine hyrder,dine elskere skal føres bort ¬som fanger.Da blir du til spott og skamfor alt det onde du har gjort.
23. Du som holder til på Libanonog har rede i sedertrærne,hvor du stønner ¬når veene kommer over deg,og du gripes av angst ¬som en fødende kvinne.
24. Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Om Juda-kongen Konja, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive den av.
25. Jeg overgir deg til dem som står deg etter livet og som du gruer for, til babylonerkongen Nebukadnesar og kaldeerne.
26. Både deg og din mor som fødte deg, kaster jeg bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.