13. For to onde ting ¬har mitt folk gjort:De har gått bort fra meg,kilden med levende vann,og de har hogd seg brønner,sprukne brønner ¬som ikke holder vann.
14. Er Israel en trell,er han født som trell i huset?Hvorfor er han da blitt røvet?
15. Unge løver brølte mot ham,høyt runget deres røst.Hans land ble gjort til en ørken,hans byer ble brent, ¬så ingen kan bo der.
16. Selv menn fra Nof ¬og Takpanheshar gjort deg skallet.
17. Er du ikke skyld i dette selvfordi du gikk bort ¬fra Herren din Gudden tid han førte deg på veien?
18. Hva hjelper det vel ¬at du drar til Egyptfor å drikke vann fra Nilen?Hva hjelper det ¬at du drar til Assurfor å drikke vann fra Eufrat?
19. Det er din egen ondskap ¬som tukter deg,ditt frafall som fører til straff.Så må du da skjønne og sehvor ondt og bittert det erat du har gått bort ¬fra Herren din Gudog ikke lenger har age for meg,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.
20. Fra første stund ¬har du brutt ditt åkog slitt dine lenker i stykker.Du sa: «Jeg vil ikke ¬tjene deg lenger.»På alle høye haugerog under hvert frodig trela du deg ned og drev utukt.
21. Jeg plantet deg ¬som et edelt vintre,en helt igjennom ekte plante.Hvordan er du da ¬blitt forvandlettil villskudd, et uekte vintre?
22. Om du vasker deg i lutog ødsler med såpe,ser jeg likevel din skitne skyld,lyder ordet fra Herren Gud.
23. Hvordan kan du si: ¬«Jeg er ikke uren,jeg har ikke løpt ¬etter Ba’al-gudene»?Se hva du drev med ¬nede i dalen,og forstå hva du har gjort!Du ligner en rask kamelhoppesom renner hit og dit,
24. et villesel, kjent på steppen.Hun snapper etter været ¬i sin brunst;hvem kan temme ¬hennes begjær?De som leter etter henne,trenger aldri ¬å løpe seg trette;i paringstiden ¬finner de henne lett.
25. La ikke din fot bli bar,og spar din strupe for tørst!Men du svarer: ¬«Nei, det er nytteløst,for jeg elsker de fremmede, ¬dem vil jeg følge.»
26. Som en tyv må skamme seg ¬når han blir grepet,skal israelittene stå der ¬med skam,både de selv og deres konger,deres høvdinger, ¬prester og profeter.
27. De sier til treet: ¬«Du er min far»og til steinen: ¬«Du har født meg.»De snur ryggen til meg, ¬ikke ansiktet;men når ulykken kommer, ¬sier de:«Reis deg og hjelp oss!»
28. Hvor er da dine guder ¬som du laget deg?La dem reise seg og hjelpe deg ¬når ulykken kommer!For du har like mange gudersom du har byer, Juda.