5. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:
6. Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.
7. Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde.
8. Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
9. Snart lover jeg et folk og rike at jeg vil bygge og plante.
10. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket.
11. Nå skal du si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem:Så sier Herren: Jeg forbereder en ulykke og tenker ut en plan mot dere. Vend da alle om fra deres onde ferd og la deres atferd og gjerninger forbedres!
12. Men de svarer: «Det er nytteløst. Vi vil følge våre egne tanker, enhver av oss vil gjøre etter sitt onde og harde hjerte.»
13. Derfor sier Herren:Spør blant folkeslagene:Hvem har hørt noe slikt?Det er forferdelige tingjomfruen Israel har gjort.
14. Kan snøen på Libanonforsvinne fra det høye fjell?Eller kan det kalde vannetfra fremmed land tørke ut?
15. Men mitt folk har glemt meg,de tenner offerild ¬for falske guder.De snubler på sine veier,på de eldgamle stiene,og slår inn på andre spor,der ingen vei er bygd.
16. Slik gjør de sitt land ¬til et skremselog til evig spott.Alle som går forbi,skal grøsse og riste på hodet.
17. Likesom østavinden ¬sprer jeg demfor øynene på deres fiender.Jeg viser dem ryggen, ¬ikke ansiktet,den dagen ulykken når dem.