15. Men mitt folk har glemt meg,de tenner offerild ¬for falske guder.De snubler på sine veier,på de eldgamle stiene,og slår inn på andre spor,der ingen vei er bygd.
16. Slik gjør de sitt land ¬til et skremselog til evig spott.Alle som går forbi,skal grøsse og riste på hodet.
17. Likesom østavinden ¬sprer jeg demfor øynene på deres fiender.Jeg viser dem ryggen, ¬ikke ansiktet,den dagen ulykken når dem.
18. De sa: «Kom, la oss tenke utonde planer mot Jeremia.For det mangler ikke ¬rettledning hos presten,råd hos den vise ¬eller ord hos profeten.Kom, la oss felle ham ¬med hans egne ordog ikke høre på noe av det ¬han sier!»
19. Herre, lytt til meg!Hør hva mine motstandere ¬sier!
20. Skal en gjengjelde godt ¬med ondt?De har jo gravd en grav ¬for meg;men husk at jeg stod ¬for ditt åsynfor å tale deres sakog vende din harme bort ¬fra dem.
21. Overgi derfor deres barn ¬til hunger,gi dem i sverdets vold!La kvinnene bli barnløse ¬og enker,la mennene rammes ¬av døden,deres unggutter falle ¬for sverd i krigen.
22. La det høres skrik i deres husnår du brått lar en røverflokk ¬overfalle dem.De gravde jo en grav ¬for å fange megog satte skjulte snarer ¬for mine føtter.
23. Men du, Herre, kjenner tilat de legger planer ¬om å drepe meg.Ta ikke bort deres skyldog utslett ikke deres synd ¬for ditt åsyn,men la dem falle og ligge der!Grip inn mot dem ¬på din vredes dag!