4. Da må du av deg selv ¬gi avkall påden arv som jeg har gitt deg.Jeg lar deg trelle ¬for dine fienderi et land du ikke kjenner.For min vrede flammer som ild,og den skal brenne for alltid.
5. Så sier Herren:Forbannet er den mannsom setter sin lit til mennesker,som støtter seg ¬til svake skapningerog vender seg bort fra Herren.
6. Han er som en busk ¬i ødemarken;han får ikke se ¬at lykken kommer,men holder til i tørreste ørken,på saltholdig jord, ¬der ingen bor.
7. Velsignet er den mann ¬som stoler på Herrenog setter sin lit til ham.
8. Han er lik et tresom er plantet ved vannog strekker røttene ¬mot bekken.Det frykter ikke ¬når heten kommer,men står der med løvet grønt.Det sturer ikke i tørketiderog holder ikke opp ¬med å bære frukt.
9. Hjertet er mer fullt av svikenn noe annet, ¬det kan ikke leges.Hvem skjønner seg på det?
10. Jeg, Herren, er densom gransker hjerter ¬og prøver nyrer.Jeg lønner hver mann ¬etter hans ferd,etter frukten ¬av hans gjerninger.
11. Lik en rapphøne som ruger eggden ikke selv har lagt,er den som vinner rikdom ¬med urett.Midt i sin levetid ¬må han gå fra denog står der til slutt som en narr.
12. En herlig trone,opphøyet fra den første tid,er stedet hvor vår helligdom ¬står.
13. Herre, du Israels håp,alle som forlater deg, ¬blir til skamme;de som vender seg bort fra deg ¬i landet,skal bli skrevet opp.For de har forlatt Herren,kilden med levende vann.