11. Lik en rapphøne som ruger eggden ikke selv har lagt,er den som vinner rikdom ¬med urett.Midt i sin levetid ¬må han gå fra denog står der til slutt som en narr.
12. En herlig trone,opphøyet fra den første tid,er stedet hvor vår helligdom ¬står.
13. Herre, du Israels håp,alle som forlater deg, ¬blir til skamme;de som vender seg bort fra deg ¬i landet,skal bli skrevet opp.For de har forlatt Herren,kilden med levende vann.
14. Leg meg, Herre, så blir jeg legt,frels meg du, så blir jeg frelst.For du er min lovsang.
15. Folk kommer og sier til meg:«Hvor blir det av Herrens ord?La det nå komme!»
16. Jeg har ikke nektet ¬å være hyrdeog følge etter deg.Jeg har ikke ønsket ¬ulykkesdagen hit.Du vet hva jeg har forkynt,det ligger åpent for deg.
17. Vær ikke til redsel for meg,du er min tilflukt ¬på ulykkens dag.
18. La ikke meg bli til skamme,men dem som forfølger meg.La ikke meg, men dembli grepet av redsel!La en ulykkesdag komme ¬over dem,knus dem med et dobbelt slag!
19. Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkeporten, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle de andre portene i Jerusalem,
20. og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judakonger, du Juda-folk og alle dere som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
21. Så sier Herren: Dersom dere har livet kjært, så vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den.