6. Når store og små dør her i landet, skal de ikke bli begravet. Ingen skal holde sørgehøytid over dem, ingen skal rispe seg opp eller rake seg snau for deres skyld.
7. Ingen skal bryte brød til trøst for den som sørger over en død, eller skjenke ham et trøstens beger når han har mistet sin far eller mor.
8. Gå heller ikke inn i et hus hvor det holdes gjestebud, for å sitte i lag med andre og spise og drikke.
9. For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ennå mens dere lever, ja, midt for øynene på dere, lar jeg rop av fryd og glede og røsten av brudgom og brud forstumme på dette sted.
10. Når du kunngjør alt dette for folket her, kan det hende at de spør deg: «Hvorfor har Herren sagt at hele denne store ulykken skal ramme oss? Hva er det for en misgjerning og synd vi har gjort mot Herren vår Gud?»
11. Da skal du svare dem: Deres fedre gikk bort fra meg, lyder ordet fra Herren. De holdt seg til andre guder, som de dyrket og kastet seg ned for. Men meg forlot de, og min lov har de ikke holdt.
12. Og nå har dere båret dere verre at enn deres fedre. Alle følger sitt onde og harde hjerte og vil ikke høre på meg.
13. Derfor vil jeg kaste dere bort fra dette landet til et land som verken dere eller deres fedre har kjent. Der skal dere dyrke andre guder både dag og natt. For jeg vil ikke vise dere nåde.
14. Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt,»
15. men: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene hjem fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til!» Jeg vil føre dem tilbake til deres jord, den som jeg gav deres fedre.