1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Du skal ikke ta deg noen kone og ikke få sønner og døtre på dette sted.
3. For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, om mødrene som føder dem, og om fedrene som fostrer dem her i landet:
4. De skal dø en smertefull død, og det blir ingen sørgehøytid eller gravferd for dem; de skal bli til gjødsel på marken. Ved sverd og hunger skal de omkomme, og likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og dyrene på marken.
5. Så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, gå ikke dit for å klage, og vis ikke medkjensle med dem. For jeg har tatt min fred fra dette folket, min troskap og min barmhjertighet, lyder ordet fra Herren.
6. Når store og små dør her i landet, skal de ikke bli begravet. Ingen skal holde sørgehøytid over dem, ingen skal rispe seg opp eller rake seg snau for deres skyld.
7. Ingen skal bryte brød til trøst for den som sørger over en død, eller skjenke ham et trøstens beger når han har mistet sin far eller mor.
8. Gå heller ikke inn i et hus hvor det holdes gjestebud, for å sitte i lag med andre og spise og drikke.
9. For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ennå mens dere lever, ja, midt for øynene på dere, lar jeg rop av fryd og glede og røsten av brudgom og brud forstumme på dette sted.
10. Når du kunngjør alt dette for folket her, kan det hende at de spør deg: «Hvorfor har Herren sagt at hele denne store ulykken skal ramme oss? Hva er det for en misgjerning og synd vi har gjort mot Herren vår Gud?»