1. Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel trådte fram for meg, ville jeg ikke ha medkjensle med dette folket. Send dem bort fra meg, la dem fare!
2. Og spør de deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Til døden med dem ¬som skal dø,la sverd ramme dem ¬som skal falle for sverd,og hunger dem ¬som skal sulte i hjel,i fangenskap med dem ¬som skal tas til fange!
3. På fire måter vil jeg straffe dem, lyder ordet fra Herren: med sverd til å drepe, med hunder til å slepe bort, med fuglene under himmelen og med dyrene i marken til å ete og ødelegge.
4. Jeg gjør dem til et skremmebilde for alle riker på jorden, på grunn av det som Juda-kongen Manasse, Hiskias sønn, har gjort i Jerusalem.
5. Ja, Jerusalem, ¬hvem har medynk med deg,hvem viser medkjensle ¬med deg?Hvem tar av fra veien ¬for å spørrehvordan det står til med deg?
6. Du forkastet meg, ¬lyder ordet fra Herren,og vendte ryggen til.Derfor strakte jeg hånden utfor å gjøre ende på deg;jeg var trett av å vise skånsel.
7. Med kasteskuffel ¬spredte jeg demrundt om i landets byer.Barnløst gjorde jeg mitt folkog lot det gå til grunne,for det vendte ikke om ¬fra sin onde ferd.
8. Det ble flere enker hos demenn det er sandkorn ved havet.Jeg sendte mot dem ¬unge stridsmenn,som herjet ved høylys dag.Brått lot jeg en voldsom skrekkkomme over dem.
9. Selv den som var mor ¬til sju barn,visnet bort ¬og sank avmektig om.Hennes sol gikk ned ¬mens det ennå var dag,hun ble til spott og spe.De som er igjen av folket,overgir jeg til sverdetfor øynene på deres fiender,lyder ordet fra Herren.
10. Ve meg, min mor, ¬at du fødte meg,en mann som alle her i landetligger i strid og trette med.Jeg skylder ingen noe,og ingen står i gjeld til meg;enda forbanner de meg alle.
11. Sannelig, sa Herren,jeg vil fri deg ut,så det kan gå deg vel.Jeg lar fienden bønnfalle degi nødens og trengselens tid.
12. Kan en bryte i stykker jern,jern fra Norden, og bronse?