8. Herre, du som er Israels håpog frelser i nødens stund,hvorfor er du bare ¬som en gjest i landet,lik en vandringsmann ¬som søker nattely?
9. Hvorfor er du ¬som en rådvill mann,lik en kriger ¬som ikke kan hjelpe?Du er jo midt iblant oss, Herre,ditt navn er nevnt over oss.Så gå da ikke fra oss!
10. Så sier Herren om dette folket:De liker å streife omkringog sparer ikke føttene sine.Men Herren bryr seg ikke ¬om dem.Nå vil han komme deres ¬misgjerning i huog straffe dem for deres synder.
11. Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå dette folket vel.
12. Når de faster, hører jeg ikke på deres klagerop, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. Nei, med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.
13. Da svarte jeg: Men, Herre Gud, profetene sier jo til dem: «Dere skal ikke få kjenne sverd og ikke rammes av hungersnød, for jeg vil gi dere sann fred og trygghet på dette sted.»
14. Men Herren sa til meg: Disse profetene spår løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe påbud og har ikke talt til dem. Falske syner, gagnløse spådommer og svikefulle påfunn er det de bærer fram for dere.