1. Dette er Herrens ord som kom til Jeremia den gang tørken herjet:
2. Juda sørger, byene visner.De bøyer seg til jorden i sorg,klagerop stiger fra Jerusalem.
3. Stormennene i byensender sine gutter etter vann.Men når de kommer ¬til brønnene,finner de ikke vann.De vender tilbake ¬med tomme spann,skuffet og skamfulle ¬dekker de hodet.
4. Jorden slår sprekkerfordi det ikke kommer regn ¬i landet,derfor dekker bøndene hodet ¬i skam.
5. Selv hinden ute på markenforlater sin nyfødte kalv,for det finnes ikke noe grønt.
6. På snaue høyder står villeslerog snapper etter været ¬som sjakalene;deres øyne er sløve og mattefordi det ikke finnes gress.
7. Om våre misgjerninger vitner ¬mot oss,grip likevel inn ¬for ditt navns skyld, Herre!Gang på gang har vi falt fraog syndet imot deg.
8. Herre, du som er Israels håpog frelser i nødens stund,hvorfor er du bare ¬som en gjest i landet,lik en vandringsmann ¬som søker nattely?
9. Hvorfor er du ¬som en rådvill mann,lik en kriger ¬som ikke kan hjelpe?Du er jo midt iblant oss, Herre,ditt navn er nevnt over oss.Så gå da ikke fra oss!
10. Så sier Herren om dette folket:De liker å streife omkringog sparer ikke føttene sine.Men Herren bryr seg ikke ¬om dem.Nå vil han komme deres ¬misgjerning i huog straffe dem for deres synder.
11. Herren sa til meg: Be ikke om at det skal gå dette folket vel.