15. Hør og lytt, la hovmodet fare!Det er Herren som taler.
16. Gi Herren deres Gud ærefør mørket faller på,før dere snubler og fallerpå fjellene når det skumrer.Dere håper på lys, ¬men det skal blistummende mørke ¬og svart natt.
17. Men vil dere ikke høre på dette,må jeg gråte i det skjulteover deres hovmod,gråte så tårene strømmer ¬fra øyet,for Herrens folk blir ført ¬i fangenskap.
18. Si til kongen og kongens mor:Sett dere på en lavere plass,for nå er den praktfulle kronenfalt av hodet på dere.
19. Byene i Negev er stengt,det er ingen som åpner dem.Hele folket i Juda er bortført,bortført til siste mann.
20. Løft øynene og se:Der kommer de fra nord!Hvor er nå den flokken du fikk,de fine sauene dine?
21. Hva vil du sinår de du er vant til å ha ¬som venner,blir satt til høvdinger over deg?Da vil du vel gripes av veer,som kvinnen når hun skal føde.
22. Kanskje sier du med deg selv:«Hvorfor skal dette hende ¬meg?»Jo, på grunn av din store skyldble ditt slep løftet oppog dine lemmer utsatt for vold.
23. Kan en neger skifte hudeller en leopard sine flekker?Da kunne også dere ¬gjøre det gode,dere som er vant til å gjøre ondt.
24. Nå vil jeg spre dem lik halmstråsom fyker av sted ¬for ørkenvinden.
25. Det blir din lodd, ¬din tilmålte delsom du får fra meg, ¬lyder ordet fra Herren,fordi du glemte megog satte din lit til løgn.
26. Jeg skal selv løfte slepetopp over ansiktet på deg,så din skam blir synlig,
27. ditt ekteskapsbrudd, ¬din vrinskingog din skammelige utukt.På haugene og ute på markenså jeg den styggedom ¬du drev med.Ve deg, Jerusalem, ¬som ikke blir ren!Hvor lenge skal dette vare?