5. Når du blir trett av å løpesammen med folk til fots,hvordan kan du da løpe ¬om kapp med hester?Og er du trygg ¬bare i fredelig land,hva har du da å gjørei Jordans prektige skog?
6. Dine brødre og din fars ætt,selv de er troløse mot deg;de roper etter deg av full hals.Du må ikke stole på demselv når de snakker vennlig ¬til deg.
7. Jeg har forlatt mitt husog gitt avkall på min arv.Min elskede har jeg gitt ¬i fiendenes vold.
8. Mitt eget folk er blitt for megsom en løve i tette skogen.De brøler mot meg,derfor har jeg uvilje mot dem.
9. Er mitt folk blitt ¬en spraglet fuglsom rovfugler samler seg ¬omkring?La alle villdyr i marken samles,før dem hit, så de kan ete!
10. Mange gjetere har herjet ¬min vingårdog trampet ned min odelsjord;de har gjort mitt herlige landtil en livløs ørken,
11. til en sturende ødemark;uhyggelig øde ligger det ¬foran meg.Hele landet er lagt øde,og ingen bryr seg om det.
12. Over alle de snaue høydenei ørkenen kom folk som herjet.For Herren har et sverd ¬som fortærerfra den ene landsende ¬til den andre,så ingen skapning finner fred.
13. De sådde hvete ¬og høster torner,de strevde til ingen nytte.De får bare skam av sin avlingfordi Herren ¬er brennende harm.
14. Så sier Herren om alle de onde grannefolk som forgriper seg på det landet jeg har gitt mitt folk Israel til odel og eie: Jeg rykker dem opp fra deres jord, og Judas ætt rykker jeg opp midt iblant dem.
15. Men siden, etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg forbarme meg over dem igjen og føre dem tilbake, hver til sin odel og sitt land.
16. Og hvis de da virkelig lærer å gjøre som mitt folk, så de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», likesom de før lærte mitt folk å sverge ved Ba’al, da skal de bygges opp igjen midt iblant mitt folk.
17. Men dersom et folk ikke vil høre, rykker jeg det opp, rykker det opp og gjør ende på det, lyder ordet fra Herren.