2. Du planter dem, og de slår rot,de vokser og bærer frukt.Du er nær i deres munn,men langt borte fra deres hjerte.
3. Men du, Herre, ¬ser og kjenner meg,du prøver mitt sinnelag mot deg.Skill dem ut som slaktesauer,og innvi dem til offerdagen!
4. Hvor lenge skal landet stureog alt som gror på marken, ¬tørke bort?Fordi de som bor i landet, ¬er onde,skal både fugl og fe ¬gå til grunne.Folk sier: «Han kan ikke sehvordan det går oss til slutt.»
5. Når du blir trett av å løpesammen med folk til fots,hvordan kan du da løpe ¬om kapp med hester?Og er du trygg ¬bare i fredelig land,hva har du da å gjørei Jordans prektige skog?
6. Dine brødre og din fars ætt,selv de er troløse mot deg;de roper etter deg av full hals.Du må ikke stole på demselv når de snakker vennlig ¬til deg.
7. Jeg har forlatt mitt husog gitt avkall på min arv.Min elskede har jeg gitt ¬i fiendenes vold.
8. Mitt eget folk er blitt for megsom en løve i tette skogen.De brøler mot meg,derfor har jeg uvilje mot dem.
9. Er mitt folk blitt ¬en spraglet fuglsom rovfugler samler seg ¬omkring?La alle villdyr i marken samles,før dem hit, så de kan ete!
10. Mange gjetere har herjet ¬min vingårdog trampet ned min odelsjord;de har gjort mitt herlige landtil en livløs ørken,
11. til en sturende ødemark;uhyggelig øde ligger det ¬foran meg.Hele landet er lagt øde,og ingen bryr seg om det.
12. Over alle de snaue høydenei ørkenen kom folk som herjet.For Herren har et sverd ¬som fortærerfra den ene landsende ¬til den andre,så ingen skapning finner fred.