10. Fjellene ser deg og skjelver,styrtregnet fosser ned,havdypet buldrer og bruser.Det løfter sin hånd ¬mot det høye.
11. Sol og måne blir i sin bolig;de flykter ¬for dine blinkende piler,for glansen ¬av ditt lynende spyd.
12. I harme skrider du fram ¬over jorden,i vrede tråkker du folkene ned.
13. Du drar ut for å frelse ¬ditt folk,for å frelse din salvede.Du knuser taketpå den ugudeliges hus,legger grunnvollen bar ¬helt ned på fjellet. Sela
14. Du støter spydet ¬gjennom hodetpå hans høvdinger,de som stormer fram ¬for å drive meg bort,og gleder seg som om de i smugskulle fortære en stakkar.
15. Med dine hester farer du ¬over havetder veldige brenninger bruser.
16. Jeg hørte det, ¬da skalv min kropp,og tennene klapret ved lyden.Det kom verk i mine lemmer,føttene vaklet under meg.Rolig venter jeg påat trengselsdagen skal rammedet folket som plyndrer oss.
17. For fikentreet blomstrer ikke,og vintreet bærer ikke frukt.Oliventreets høst slår feil,og markene gir ikke føde.Sauene er borte fra kveen,og fjøset er tomt for fe.
18. Men jeg vil glede meg i Herren,juble over min frelses Gud.
19. Herren Gud er min styrke.Han gir meg føtter som en hindog lar meg ferdes på høydene.Til korlederen. Med strengespill.