1. Dette er de domsord som profeten Habakkuk fikk i sine syner.
2. Hvor lenge, Herre, ¬skal jeg ropeuten at du gir meg svar,klage og skrike til deg om volduten at du frelser?
3. Hvorfor lar du meg se urettog være vitne til ulykke?Jeg ser bare ødeleggelse ¬og vold,det kommer til strid og trette.
4. Derfor er loven maktesløs,og retten vinner ikke fram.For gudløse omringer ¬de rettvise,og dermed blir retten forvrengt.
5. Gi akt på folkene, se dere om,lamslått av undring!For mens dere lever, ¬gjør jeg en gjerning– dere ville ikke tro det ¬om det ble fortalt!
6. Se, jeg vekker kaldeerne,det harde og voldsomme folketsom farer vidt omkring ¬på jordenog tar andres boliger i eie.
7. Grufulle og skremmende er de;de avgjør selv sin rett ¬og sin ære.
8. Deres hester er raskere ¬enn leoparder,de løper fortere ¬enn steppeulver.Deres ryttere sprenger fram,deres ridehester kommer ¬fra fjerne land.Som ørnen på jakt etter føde
9. kommer de alle ¬for å gjøre voldsverk.Stridslystne går de på,de samler fanger som sand.
10. De spotter konger,og høvdinger er til latter ¬for dem.De ler av hver festning,kaster opp en voll og tar den.
11. Så drar de sin vei ¬og blir borte som vinden.De gjør sin egen styrke ¬til sin gud.
12. Er ikke du fra gammel tid,Herre, min hellige Gud,du som aldri dør?Du, Herre, ¬har satt dem til å straffe,du, vår klippe, ¬har sendt dem for å tukte.
13. Ditt blikk er for rent ¬til å se på det onde,og ulykke orker du ikke å se.Hvorfor bærer du da over ¬med de troløseog tier når gudløse slukerdem som er rettferdigere ¬enn de selv?
14. Du gjør med mennesket ¬som med fisken i sjøen,som med krypet uten hersker.
15. De drar dem alle opp ¬med krokog haler dem inn med not,de samler dem i garnet.Derfor er de jublende glade.
16. Derfor ofrer de til notenog brenner røkelse for garnet.For fangsten disse gir dem, ¬er fet,og nærende er føden.
17. Skal de da alltid få tømme ¬sin notog uten skånsel gjøre ende ¬på folkeslag?