56. Ja’ala, Darkon, Giddel,
57. Sjefatja, Hattil, Pokeret-Hassebajim og Ami.
58. Tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere var i alt 392.
59. Dette er de som vendte tilbake fra Tel-Melak, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer, men som ikke kunne gjøre greie for sin ætt og sin avstamning, om de hørte til Israel:
60. Av ættene Delaja, Tobia og Nekoda 652,
61. og av presteættene: Hobaja, Hakkos og Barsillai, han som hadde giftet seg med en av døtrene til Barsillai fra Gilead og fått navn etter ham.
62. De lette etter navnene sine i ættelistene, men kunne ikke finne dem. Derfor ble de regnet for uverdige og utelukket fra prestetjenesten.
63. Stattholderen forbød dem å spise av den høyhellige maten, inntil det fremstod en prest som kunne bruke urim og tummim.
64. Hele Israels menighet utgjorde 42 360,
65. foruten trellene og trellkvinnene, som var 7337 i tallet. I tillegg kom 200 sangere og sangerinner.
66. De hadde 736 hester, 245 muldyr,
67. 435 kameler og 6720 esler.
68. Da de kom fram til templet i Jerusalem, hadde noen ættehøvdinger med seg frivillige gaver til Guds hus, så det kunne bygges opp igjen der det før hadde stått.
69. Alt etter som de hadde råd, gav de til arbeidskassen: 61 000 gulldrakmer, 5000 sølvminer og 100 prestedrakter.
70. Prestene, levittene og noen av folket bosatte seg i Jerusalem. Sangerne, portvaktene, tempeltjenerne og hele det øvrige Israel bosatte seg i sine byer.