8. Høvdingene og de eldste hadde bestemt at den som ikke kom innen tre dager, skulle få all sin eiendom bannlyst og selv bli utelukket fra menigheten av de hjemkomne.
9. Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem i løpet av tre dager. Den tjuende dagen i den niende måneden satt hele folket på plassen foran Guds hus, og de skalv både på grunn av denne saken og fordi det regnet.
10. Presten Esra reiste seg og sa: «Dere har vært troløse og tatt dere fremmede kvinner til koner; slik har dere gjort Israels skyld stor.
11. Bekjenn nå deres synd for Herren, deres fedres Gud, og gjør som han vil. Skill dere fra den fremmede befolkning her i landet og fra de fremmede kvinnene.»
12. Alt folket som var samlet, svarte da med høy røst: «Ja, det er vår plikt å gjøre som du sier.
13. Men folket er tallrikt, og det er regntid; vi er ikke i stand til å stå her ute lenger. Dette er ikke gjort på en dag eller to, for vi er mange som har syndet i denne sak.
14. La derfor høvdingene opptre på vegne av hele folket. Så kan alle som bor i byene og har tatt fremmede kvinner til koner, møte fram til fastsatte tider. De skal komme sammen med de eldste og dommerne fra hver by for å avverge vår Guds vrede, som er over oss på grunn av det vi har gjort.»
15. Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jakseja, sønn av Tikva, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem.
16. Men de hjemkomne gjorde som det var sagt. Presten Esra valgte ut noen menn som var høvdinger for hver sin ætt, og alle ble nevnt ved navn. De kom sammen den første dagen i den tiende måneden og begynte granskingen.
17. Den første dagen i den første måneden var de ferdige med å gjennomgå saken til alle de menn som hadde giftet seg med fremmede kvinner.