17. Alle hender blir slappe, og alle knær blir som vann.
18. De binder sørgeplagg om seg, de skjelver over hele kroppen. Alle ansikter rødmer av skam, og alle hoder blir raket snaue.
19. De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag. Med det kan de ikke stille sin sult og ikke fylle sin mage. Men det har fått dem til å falle i synd.
20. De ble stolte av sine praktfulle smykker, og de laget seg avskyelige gudebilder av dem. Derfor gjør jeg alt til skrap for dem.
21. Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de gudløse på jorden; og de skal vanære det.
22. Jeg vender ansiktet bort fra dem. Da skal min helligdom bli vanhelliget. Røvere skal bryte inn og vanhellige den.
23. Gjør lenkene ferdige! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av voldsverk.
24. Jeg lar de verste folkeslag komme og ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og helligdommene deres skal vanæres.
25. Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.
26. Den ene ulykken skal følge den andre, rykte på rykte skal oppstå. De skal prøve å få syner hos profeten; det blir slutt på rettledning fra presten og på råd fra de eldste.
27. Da skal kongen sørge, høvdingen skal kle seg i skrekk, og alminnelige folk skal ryste på hånden av redsel. Jeg vil gå fram mot dem som de selv har gått fram, og dømme dem slik som de selv har dømt. Da skal de sanne at jeg er Herren.