16. Om noen slipper unna og kommer seg til fjells, som duer i dalene, skal de alle dø, enhver for sin egen synd.
17. Alle hender blir slappe, og alle knær blir som vann.
18. De binder sørgeplagg om seg, de skjelver over hele kroppen. Alle ansikter rødmer av skam, og alle hoder blir raket snaue.
19. De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag. Med det kan de ikke stille sin sult og ikke fylle sin mage. Men det har fått dem til å falle i synd.