13. Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt, selv om han blir i live. For spådommen om hele flokken skal ikke tas tilbake. På grunn av sin synd kan ingen trygge sitt liv.
14. De blåser i horn og gjør alt klart; men ingen drar ut i strid. For min harme går ut over hele flokken.
15. Ute rammer sverdet, inne rår sykdom og sult. Den som er ute på marken, må dø for sverd, og den som er i byen, fortæres av sykdom og sult.
16. Om noen slipper unna og kommer seg til fjells, som duer i dalene, skal de alle dø, enhver for sin egen synd.
17. Alle hender blir slappe, og alle knær blir som vann.
18. De binder sørgeplagg om seg, de skjelver over hele kroppen. Alle ansikter rødmer av skam, og alle hoder blir raket snaue.
19. De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag. Med det kan de ikke stille sin sult og ikke fylle sin mage. Men det har fått dem til å falle i synd.
20. De ble stolte av sine praktfulle smykker, og de laget seg avskyelige gudebilder av dem. Derfor gjør jeg alt til skrap for dem.
21. Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de gudløse på jorden; og de skal vanære det.
22. Jeg vender ansiktet bort fra dem. Da skal min helligdom bli vanhelliget. Røvere skal bryte inn og vanhellige den.
23. Gjør lenkene ferdige! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av voldsverk.
24. Jeg lar de verste folkeslag komme og ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og helligdommene deres skal vanæres.
25. Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.