8. Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt.
9. Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut.
10. Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet.
11. Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt.
12. På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.
13. Så sier Herren Gud: Dette er de grensene dere skal ha når dere deler landet mellom Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.
14. Dere skal ta det i eie, og den ene skal få like mye som den andre. Jeg lovte jo med løftet hånd å gi det til deres fedre. Og landet får dere til odel og eie.
15. Slik skal landegrensen være: I nord skal den gå fra Storhavet bort imot Hetlon, til Lebo-Hamat og Sedad,
16. videre til Berota og Sibrajim, som ligger ved grensen mellom Damaskus-landet og Hamat-landet, og til Hasar-Enon, som ligger ved grensen mot Havran.
17. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved grensen mot Damaskus og Hamat i nord. Dette er nordsiden.
18. På østsiden danner Jordan grensen mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land helt til sjøen i øst, ned til Tamar. Dette er østsiden.