8. Og mens jeg så på, kom det sener og kjøtt på dem, og de ble dekket med hud. Men livsånde var det ikke i dem.
9. Da sa han til meg: «Tal profetisk til livsånden! Menneske, tal til den og si: Så sier Herren Gud: Livsånde, kom fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende.»
10. Jeg talte profetisk, som han bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp og ble stående. Det var en veldig hær.
11. Nå sa han til meg: Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre ben er tørket inn; vårt håp er forbi, det er ute med oss!»
12. Tal derfor profetisk og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av dem. Så fører jeg dere til Israels land.
13. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres, mitt folk, og lar dere stige opp av dem.
14. Jeg gir dere min Ånd så dere blir levende, og lar dere bo i deres eget land. Da skal dere sanne at jeg, Herren, har talt og setter det i verk, lyder ordet fra Herren.
15. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
16. Du menneske, ta deg en stav og skriv på den: «For Juda og hans brødre blant israelittene.» Ta så en annen stav og skriv på den – på Efraims stav: «For Josef og hans brødre blant alle israelittene.»
17. Sett dem sammen, så de blir til én stav i din hånd.
18. Når så dine landsmenn spør: «Vil du ikke la oss vite hva du mener med dette?»