3. Så sa han til meg: «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» Jeg svarte: «Herre Gud, det vet bare du.»
4. Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord!
5. Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende.
6. Jeg lar det komme sener og kjøtt på dere og dekker dere med hud. Så gir jeg dere livsånde, og dere blir levende. Da skal dere sanne at jeg er Herren.»
7. Jeg talte profetisk som jeg hadde fått påbud om. Og mens jeg talte, tok det til å buldre og skjelve. Bena la seg inntil hverandre, ben ved ben.
8. Og mens jeg så på, kom det sener og kjøtt på dem, og de ble dekket med hud. Men livsånde var det ikke i dem.
9. Da sa han til meg: «Tal profetisk til livsånden! Menneske, tal til den og si: Så sier Herren Gud: Livsånde, kom fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende.»
10. Jeg talte profetisk, som han bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp og ble stående. Det var en veldig hær.
11. Nå sa han til meg: Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre ben er tørket inn; vårt håp er forbi, det er ute med oss!»