20. Og enda sier dere at Herren ikke går fram på rett vis. Israelitter, jeg vil dømme dere etter det hver enkelt har gjort.
21. I det tolvte året etter at vi ble bortført, på den femte dagen i den tiende måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er tatt.»
22. Kvelden før flyktningen kom, var Herrens hånd kommet over meg. Og før han kom til meg om morgenen, åpnet Herren min munn. Da den ble åpnet, var jeg ikke lenger stum.
23. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
24. Menneske, de som bor blant ruinene der borte i Israels land, de sier: «Abraham var alene, og enda tok han landet i eie. Vi er mange, og vi har fått det til eiendom.»
25. Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, løfter blikket til avgudene og lar det flyte blod. Og så skulle dere få eie landet!
26. Dere setter deres lit til sverdet, gjør avskyelige ting og krenker hverandres koner. Og dere skulle få eie landet!
27. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som bor blant ruinene, skal falle for sverd; den som er ute på marken, gir jeg til føde for villdyrene, og de som holder til i fjellborgene og hulene, skal dø av pest.
28. Jeg gjør landet til en redselsfull ørken; det blir slutt på dets stolte makt. Fjellene i Israel skal ligge øde; ingen skal ferdes der.
29. De skal sanne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en redselsfull ørken på grunn av all styggedommen de har gjort.
30. Men du menneske, dine landsmenn som snakker sammen om deg ved murene og i døråpningene, de sier til hverandre: «Kom, så skal dere få høre hva det er for et ord som kommer fra Herren.»
31. Så går mitt folk til deg i flokk og følge, setter seg foran deg og lytter til dine ord; men de lever ikke etter dem. Det er løgn i deres munn, og de trår etter urett vinning.
32. Ja, du er for dem lik en mann som synger elskovsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører dine ord, men lever ikke etter dem.
33. Men når det kommer – og komme skal det, da skal de sanne at en profet har vært midt iblant dem.