12. Du menneske, si til dine landsmenn: Når den rettferdige synder, kan hans rettferd ikke berge ham. Og når den ugudelige vender om fra sin ondskap, skal hans ondskap ikke felle ham. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd når han synder.
13. Om den som er rettferdig, sier jeg: «Han skal leve.» Men stoler han på sin rettferd og gjør urett, da skal alle hans velgjerninger være glemt. Han skal dø på grunn av den urett han gjorde.
14. Om den ugudelige sier jeg: «Han skal dø.» Men så vender han kanskje om fra sin synd og gjør det som er rett og riktig.
15. Han gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger de forskrifter som gjelder for livet, så han ikke gjør noen urett. Da skal han ikke dø, men leve.
16. Ingen av de syndene han gjorde, skal legges ham til last. Når han gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve.
17. Nå vil vel dine landsmenn si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen atferd som ikke er rett.
18. Når den rettferdige oppgir sin rettferd og gjør urett, da skal han dø.