15. Så sier Herren Gud: Den dagen sederen fór til dødsriket, lot jeg havdypet sørge over den. Jeg dekket det til og stanset dets strømmer; mengder av vann ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sort for sederens skyld, og alle trær på marken tørket bort av sorg over den.
16. Ved braket av dens fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte den ned til dødsriket sammen med dem som går i graven. I landet der nede fikk de trøst, alle de utsøkte Eden-trær, alle de beste på Libanon, som suget til seg vann.
17. Også de måtte gå til dødsriket sammen med sederen, ned til dem som var falt for sverd. Og de som holdt til i skyggen av treet, ble strødd ut blant folkeslagene.
18. Hvem er du da lik blant Edens trær i herlighet og storhet? Sammen med Eden-trærne skal du støtes ned til landet der nede. Der skal du ligge blant uomskårne, blant dem som er drept med sverd. Slik går det med farao og hele hans hop, lyder ordet fra Herren Gud.