28. Når styrmennene skriker ¬i sin nød,må beitemarkene skjelve.
29. Alle rorskarer forlater sine skip,hver sjømann, ¬hver styrmann går i land.
30. De setter i å rope høytog klager bittert over deg;de kaster jord på hodetog velter seg i asken.
31. For din skyld raker de seg snaueog binder sørgeklær om seg.Med sorg i sinnet gråter deog klager bittert over deg.
32. De stemmer i med lik-klageog synger klagesang over deg:Hvem er blitt taus som Tyrusder den ligger midt ute i sjøen?
33. Når dine varer kom inn ¬fra havet,mettet du mange folkeslag.Med alt ditt gods ¬og alle dine varergjorde du konger ¬på jorden rike.
34. Nå er du knust ¬og sunket i havet,dine varer ¬og hele ditt mannskaper gått til grunne med deg.
35. Alle som bor på kystene,grøsser når de tenker på deg;deres konger er stive av skrekkog bleke i ansiktet av redsel.
36. Kjøpmenn i andre land ¬spotter deg.Du er blitt til skrekk og gru;borte er du for alltid.