9. Så støter han stormbukken ¬mot dine murerog bryter tårnene ¬med jernredskap.
10. Han har så mange hesterat støvet fra dem skal dekke deg.Ved larmen av ryttere ¬og vognhjulskal dine murer skjelvenår han trenger inn ¬gjennom dine porter,slik en drar inn i en hærtatt by.
11. Med hovene av sine hestertramper han alle dine gater ned.Han dreper ditt folk med sverdog styrter dine sterke søyler ¬til jorden.
12. Så røver de din rikdomog tar dine varer som bytte.De bryter ned dine murerog river dine herlige hus.Steiner, bjelker og gruskaster de på sjøen.
13. Da gjør jeg slutt ¬på dine støyende sanger,dine lyrer skal ikke høres mer.
14. Jeg gjør deg til et nakent berg,du blir en tørkeplass for garn.Aldri skal du bygges opp igjen.Det er jeg som har talt,lyder ordet fra Herren Gud.
15. Så sier Herren Gud til Tyrus:Sannelig, kystene skal skjelvenår du faller ¬med bulder og brak,når de som er gjennomboret, ¬stønner,og mange blir drept i byen.
16. Da skal alle fyrstene ved havetstige ned fra sine troner,legge bort sine kapperog ta av seg de fargerike klærne.De rammes av redsel ¬og setter seg på jorden;de skjelver stadig ¬og grøsser når de ser deg.
17. Så stemmer de i en klagesang ¬over deg: Å, at du er gått til grunne,forsvunnet fra havet, ¬du lovpriste by!Byen og dens folk ¬hadde makten på havet,spredte redsel blant alle ¬som bodde omkring.
18. Kystene skjelver ¬den dagen du faller,øyene i havet blir grepet ¬av skrekkfordi det endte slik med deg.