13. Da gjør jeg slutt ¬på dine støyende sanger,dine lyrer skal ikke høres mer.
14. Jeg gjør deg til et nakent berg,du blir en tørkeplass for garn.Aldri skal du bygges opp igjen.Det er jeg som har talt,lyder ordet fra Herren Gud.
15. Så sier Herren Gud til Tyrus:Sannelig, kystene skal skjelvenår du faller ¬med bulder og brak,når de som er gjennomboret, ¬stønner,og mange blir drept i byen.
16. Da skal alle fyrstene ved havetstige ned fra sine troner,legge bort sine kapperog ta av seg de fargerike klærne.De rammes av redsel ¬og setter seg på jorden;de skjelver stadig ¬og grøsser når de ser deg.
17. Så stemmer de i en klagesang ¬over deg: Å, at du er gått til grunne,forsvunnet fra havet, ¬du lovpriste by!Byen og dens folk ¬hadde makten på havet,spredte redsel blant alle ¬som bodde omkring.
18. Kystene skjelver ¬den dagen du faller,øyene i havet blir grepet ¬av skrekkfordi det endte slik med deg.
19. For så sier Herren Gud:Når jeg gjør deg til en herjet by,lik byer som det ikke bor folk i,når jeg lar storhavet stigeså veldige vannmasser ¬dekker deg,
20. da fører jeg deg nedmed dem som går i graven,ned til folk som levde før.Jeg lar deg bo i landet ¬der nede,som ligner ruiner ¬fra gamle dager,sammen med dem ¬som er gått i graven.Du skal ikke vende tilbakeog få noen plass ¬i de levendes land.
21. Jeg gjør deg ¬til et skremmende sted,du skal ikke mer være til.Folk skal lete, ¬men aldri mer finne deg,lyder ordet fra Herren Gud.