19. Da sa folket til meg: «Vil du ikke si oss hvorfor du gjør dette?»
20. Jeg svarte: Herrens ord kom til meg, og det lød så:
21. Si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, det stolte vern som dere fryder dere over å se, og som dere lengter etter. Sønnene og døtrene som dere lot bli igjen, de skal falle for sverd.
22. Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke skjegget til og ikke spise sørgebrød.
23. Bind turbanen om hodet og ta sko på føttene! Dere må ikke klage og gråte. Men dere skal visne bort i deres synder og stønne med hverandre.
24. Esekiel skal være et tegn for dere. Akkurat som han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere sanne at jeg er Herren Gud.
25. Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det de gleder seg over å se, og det de lengter etter, deres sønner og døtre,
26. den dagen skal de som slipper unna, komme til deg og fortelle om det.
27. Den dagen, når flyktningene kommer, skal din munn lukkes opp. Du skal ikke lenger være stum, men tale. Du skal være et tegn for dem, og de skal sanne at jeg er Herren.