22. Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal også dere smeltes. Da skal dere få sanne at jeg, Herren, har latt min vrede gå ut over dere.
23. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
24. Menneske, si til Juda: Du er et land som ikke ble renset og ikke fikk regn på vredens dag.
25. Dine ledere lignet brølende løver som river sitt bytte i stykker. De slukte mennesker, tok rikdom og kostbarheter og gjorde mange i landet til enker.
26. Prestene der gjorde vold på min lov og vanhelliget mine helligdommer. De gjorde ikke forskjell på det som er hellig og det som ikke er hellig, og lærte ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukket øynene for mine hviledager. Slik ble jeg vanhelliget iblant dem.
27. Stormennene i landet lignet ulver som river sitt bytte i stykker. De lot blodet flyte og tok menneskeliv for å skaffe seg urettmessig vinning.
28. Profetene strøk kalk på veggene for dem. De hadde falske syner og spådde løgn, når de sa til dem: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke hadde talt.
29. Folket i landet øvet vold og drev med rov og ran. De var harde mot arme og fattige, og i strid med lov og rett undertrykte de innflytterne.
30. Jeg lette blant dem etter en mann som kunne tjene meg ved å bygge opp muren og stille seg i revnene til forsvar av landet, så det ikke skulle bli ødelagt. Men jeg fant ikke noen.
31. Så lot jeg min vrede gå ut over dem, gjorde ende på dem med min brennende harme. Jeg lot deres gjerninger ramme dem selv, lyder ordet fra Herren Gud.